• Black Twitter Icon
  • Black Facebook Icon

Det kan være vanskelig å være på nett. 

Derfor har vi lagt inn jevnlige hvite hull med avslappende musikk som du når som helst kan trykke på. Det finnes også sorte hull.

  

B&B er non-profit.

Alle bidrag mottas med stor takknemlighet.

Du kan støtte oss her 

Siste innlegg

O Mamy Blue: Samsnakk og Snik-kikk på Aina Villangers «Nattnød»

January 10, 2019

 

GMAIL tirs. 8.jan., 12:52

 

Aina:

Hei!

Her er lite utdrag av Nattnød til hjemmesida.

god hilsen

 

Siri:

Hei! Fint, jeg kan legge det ut idag. Men bør du ikke si noen få ord om boken også? Ellers blir det vel litt kryptisk.

 

Aina:

Her er teksten som står på forlagets sider, den er vel grei nok? eller syns du jeg burde skrive noe mer sprudlans...

 

Hva skjer med jeg-følelsen i møte med noe så rått og nytt og nådeløst som det et spedbarn er? I langdiktet "Nattnød" skriver Aina Villanger frem et jegets ingenmannsland. Språket veksler mellom det utforskende, eksistensfilosofiske og teoretiserende, og det umiddelbart sansende og brutale. I denne vekslingen befinner også jeget seg: Den tenkende, analyserende bevisstheten fortrenges av den dyriske, desperate, mørkredde, men dukker opp igjen, gis dagens lys, i en bølgende, viljeløs og nødvendt omsorgstilstand.

 

Siri:

Det hadde kanskje vært litt gøy med noe annet ja. Hva med et kjapt lite pratete intervju nå på facebook-chatten så kan jeg legge ut det sammen med teksten?

 

Type Blogg-tittel: Nei! Natt! Nød! Samsnakk og snik-kikk om Aina Villangers Nattnød

 

Eller "på" blir det vel, ikke "om".

Og så må vi jo ha et bilde.

 

Aina:

JA!

bilde av meg eller en bebi..hehe

 

Siri:

Ja har du et bilde? Det er gøy det - eller kanskje bare et bilde av en flaske med melk som er litt sånn velta og rent utover kjøkkenbordet. En eller annen gjenstand som er litt typisk?

 

Siri:

kunne jo evt. tatt bilde av stuebordet deres nå, hvis det er litt smulete og rotete der og har noe barne-elementer på det? hvis du er på odden da.

 

Aina:

en bebi hånd som griper en voksen hånd.. he he

skal se om jeg har noe liggende

 

Aina:

Har du slått på sjatten på FB?


---------------------------------
 

FB MESSENGER Tue 1:39

 

 

Siri:

Så hvordan illustrere denne bloggposten hvor vi samsnakker og snik-kikker på den nye boka di best? Du var inne på en bebihånd som holder en voksen hånd, men jeg tenkte det var fint å få med et kjøkkenbord også. Som er litt tilsølt av bebiting siden det hele går over i hverandre: spising/amming og arbeidet med stadige avbrytelser. En slags tilstand mellom entropi og struktur. Eller?

 

Aina:

ja god ide - og når jeg kom ned nå, lå morgenbladet oppå alle barneelementene.. som et forsøk på å døyve dem, trykke dem ned?!

 

Siri:

Haha jeg leste først morgenkåpa. Men morgenbladet ja. Kanskje et forsøk på å døyve, men samtidig kom jo denne boka veldig raskt ut da, i forhold til Baugeids bok - tror du at det kan være noe i det å ha litt kaos rundt seg? At det faktisk hjelper å ha noen barne elementer under Morgenbladet? At teksten var noe å klamre seg fast i? For ikke å miste seg selv helt?

 

Aina:

hm vel, for denne boka tydeligvis, de bittesmå rommene som fantes ble jeg nødt å fylle med noe jeg følte var meningsfullt. særlig det å ligge våken, være dødstrøtt og ikke kunne sove, hva kan man da gjøre? skrive noen ord..

 

Aina:

og så etter de første enkeltorda kom, begynte det å rase ut. særlig etter at jeg tvang meg selv til å lese camille paglia. litt tilfeldig hvorfor det ble henne, men plutselig fikk jeg det for meg at det var hun jeg måtte lese i denne perioden - en antifeminist!

 

Siri:

ja når skrev du boka egentlig? Underveis i rykk og napp eller har den kommet i større bolker?

 

Aina:

ja underveis i rykk og napp. til tider gikk det kanskje flere uker før det var noen ord. i mars var jeg ferdig med mamma-perm og da begynte jeg å føre noe av det håndskrevne inn på data. etter det ble det et langt opphold. og så begynte det vel å piple en del ut for hånd enda en gang, etter jeg hadde slutta å amme i mai en gang. og så i august - når gutten var kommet i barnehage, DA raste restene ut.

 

Siri:

Sånnsett er det jo en slags følgesvenn til Langsang, er det ikke? At den er skrevet i et slags poetisk ras. Eller fossefall. Men tilb. til Paglia. For boka har jo også ikke bare dine refleksjoner - men støtter seg til andres refleksjoner rundt det å få barn også. Selv om det ikke navngis i stor grad, så virker det jo som om du leter litt etter veiledning fra flere hold. Eller?

 

Aina:

ja det var en stor hjelp å lese andre tekster, først og fremst paglia, en så ordrik vanvittig provoserende og samtidig språksprengende poetisk evne! wow. et smell! som hjalp meg å vikle ut setninger rundt mine alminnelige og utslettende opplevelser. etter hvert leste jeg tekster som faktisk senteret seg rundt moderskap. jeg visste ikke at paglias tekst faktisk også gikk helt tilbake til urgrunnen av kvinnelighet i denne teksten. hun snakker med et enormt tids perspektiv tilstedeværende hver setning: tilbake til menneskets opprinnelse og frem til alle popidolene på 1900 tallet. (boka ble gitt ut i 1992).

dette er et kapittel i avhandlingen hennes. Sexual Personae.

kun dette kapittelet er oversatt til norsk.

(ettersom jeg vet).

 

Aina:

(dvs paglia snakker først og fremst om kvinnen, ikke moderen, og det er her jeg har gått inn og manipulert og stjålet mange av formuleringene til å passe inn i mitt univers)

 

Siri:

(Vi liker stjeling og manipulering her i byrået!)

 

Siri:

Jeg føler at det speiler litt denne bokas vesen, en slags veiledningen med bind for øynene. Det er mye refleksjoner i kaoset. Forsøk på å finne, ikke tilbake til seg selv, kanskje - men heller tilbake til en ny konstellasjon av seg selv?

 

Aina:

ja hvor skal man hente hjelp fra - særlig i situasjoner som er så sammensnurpete og ordløse. det er jo så stort et hav av ordhjelp rundt i verden, men hvor begynne. dermed ble det litt tilfeldig hvor jeg startet, men satt en tone som ga god fart til resten av orda. hvis jeg ikke hadde funnet paglia akkurat den tida, kanskje diktet hadde sett helt annerledes ut - eller ikke blitt et helt verk i det hele tatt.

 

Siri:

Nettopp. Men hvis du avlutningsvis skulle beskrevet essensen i boka di med et par ord, hvilke ord ville du ha valgt da?

Eller du kan og velge en farge eller en lukt eller en sang.

 

Aina:

diktet er blått med store innslag av blodrødt og flaggrødt! sang: mamy blue fra 1972 av... (vent litt

 

 

 

 

Aina:

slimfullt og håpefullt

 

Siri:

hehe yes, så absolutt. Slimet må med.

 

Aina:

the top pops

 

Siri:

Sender du meg bildet av kjøkkenbordet da? Med eller uten slim og Morgenbladet?

 

Aina:

dette?

 

Siri:

Perf. Og kanskje kort si noe om valget av utvalget her på tampen?

 

Aina:

utdraget fra boka?

det er starten av teksten rett og slett.

inngangen. fra den famlende begynnelsen og innover i elveleiet

 

Siri:

Ja - hvorfor ikke begynne på start? Er det ikke det man av og til må gjøre i Monopol? Bedre det enn å havne i fengsel.

 

 

 

 

 

 

UTDRAG fra NATTNØD





 

Nei

nød

natt

skrik

sug

pust

amme

skrike

skriket i barnet

suget i meg i senga

i søvne?

 

bebihånda veiver vilkårlig

åpner og lukker seg

som fingerspill

den blinde hånda

strekker seg opp og vil gripe

tak i noe

armen i strak linje opp

mot halsen min

jeg vil også gripe noe!

jeg hilser deg

der er du

her er jeg? og

spedbarnet

mitt

 

skriket er et sverd

sylskarpt

som fektes mot meg

skriket er tjukt

en tjukk tåke

over hjernen min

 

naturen skaper

sier filosofen

gjennom vold og ødeleggelse:

kvinnekjønnets eksplosjon

fødselen er en enehersker

som kvinnen alltid

må underlegge seg og

alt dette hører selvsagt hjemme

i gi-og-gi-kontrakten

mellom moderen og barnet

 

bebien skriker

og jeg? faller og faller og faller

i all evighet

all slags oppløsning

ingen splittelse mellom kropp og psyke

kun de målbare smertene

den lille redselen

for å miste alt

siste rest av seg? av håp

om ny kontrakt med barnet

ny kontakt med

meg selv

moderjeget

 

nå er det like før

jeg sovner

aldri

 

nattsvetten

en liten dam under meg i senga

jeg må ha sovet

over en time

 

jeg skriker

ikke

jeg reiser til en øde øy

forsvinner ned i et hull

spenner magen

kniper kroppen

tar barnet til meg

når skriket kommer

 

øynene kikker på meg

ser bebien meg? nei

bebien puster på meg

med øynene sine

bebien stirrer på lufta

som om lufta var dens mor

slik den stirrer på meg

som om jeg var luft

 

 

 

 

Langdiktet «Nattnød» er Aina Villangers fjerde bokutgivelse, og kommer på Forlaget Oktober i midten av februar 2019.


 

Please reload

Please reload