O Mamy Blue: Samsnakk og Snik-kikk på Aina Villangers «Nattnød»

GMAIL tirs. 8.jan., 12:52
Aina:
Hei!
Her er lite utdrag av Nattnød til hjemmesida.
god hilsen
Siri:
Hei! Fint, jeg kan legge det ut idag. Men bør du ikke si noen få ord om boken også? Ellers blir det vel litt kryptisk.
Aina:
Her er teksten som står på forlagets sider, den er vel grei nok? eller syns du jeg burde skrive noe mer sprudlans...
Hva skjer med jeg-følelsen i møte med noe så rått og nytt og nådeløst som det et spedbarn er? I langdiktet "Nattnød" skriver Aina Villanger frem et jegets ingenmannsland. Språket veksler mellom det utforskende, eksistensfilosofiske og teoretiserende, og det umiddelbart sansende og brutale. I denne vekslingen befinner også jeget seg: Den tenkende, analyserende bevisstheten fortrenges av den dyriske, desperate, mørkredde, men dukker opp igjen, gis dagens lys, i en bølgende, viljeløs og nødvendt omsorgstilstand.
Siri:
Det hadde kanskje vært litt gøy med noe annet ja. Hva med et kjapt lite pratete intervju nå på facebook-chatten så kan jeg legge ut det sammen med teksten?
Type Blogg-tittel: Nei! Natt! Nød! Samsnakk og snik-kikk om Aina Villangers Nattnød
Eller "på" blir det vel, ikke "om".
Og så må vi jo ha et bilde.
Aina:
JA!
bilde av meg eller en bebi..hehe
Siri:
Ja har du et bilde? Det er gøy det - eller kanskje bare et bilde av en flaske med melk som er litt sånn velta og rent utover kjøkkenbordet. En eller annen gjenstand som er litt typisk?
Siri:
kunne jo evt. tatt bilde av stuebordet deres nå, hvis det er litt smulete og rotete der og har noe barne-elementer på det? hvis du er på odden da.
Aina:
en bebi hånd som griper en voksen hånd.. he he
skal se om jeg har noe liggende
Aina:
Har du slått på sjatten på FB?
---------------------------------
FB MESSENGER Tue 1:39
Siri:
Så hvordan illustrere denne bloggposten hvor vi samsnakker og snik-kikker på den nye boka di best? Du var inne på en bebihånd som holder en voksen hånd, men jeg tenkte det var fint å få med et kjøkkenbord også. Som er litt tilsølt av bebiting siden det hele går over i hverandre: spising/amming og arbeidet med stadige avbrytelser. En slags tilstand mellom entropi og struktur. Eller?
Aina:
ja god ide - og når jeg kom ned nå, lå morgenbladet oppå alle barneelementene.. som et forsøk på å døyve dem, trykke dem ned?!
Siri:
Haha jeg leste først morgenkåpa. Men morgenbladet ja. Kanskje et forsøk på å døyve, men samtidig kom jo denne boka veldig raskt ut da, i forhold til Baugeids bok - tror du at det kan være noe i det å ha litt kaos rundt seg? At det faktisk hjelper å ha noen barne elementer under Morgenbladet? At teksten var noe å klamre seg fast i? For ikke å miste seg selv helt?
Aina:
hm vel, for denne boka tydeligvis, de bittesmå rommene som fantes ble jeg nødt å fylle med noe jeg følte var meningsfullt. særlig det å ligge våken, være dødstrøtt og ikke kunne sove, hva kan man da gjøre? skrive noen ord..
Aina:
og så etter de første enkeltorda kom, begynte det å rase ut. særlig etter at jeg tvang meg selv til å lese camille paglia. litt tilfeldig hvorfor det ble henne, men plutselig fikk jeg det for meg at det var hun jeg måtte lese i denne perioden - en antifeminist!
Siri:
ja når skrev du boka egentlig? Underveis i rykk og napp eller har den kommet i større bolker?
Aina:
ja underveis i rykk og napp. til tider gikk det kanskje flere uker før det var noen ord. i mars var jeg ferdig med mamma-perm og da begynte jeg å føre noe av det håndskrevne inn på data. etter det ble det et langt opphold. og så begynte det vel å piple en del ut for hånd enda en gang, etter jeg hadde slutta å amme i mai en gang. og så i august - når gutten var kommet i barnehage, DA raste restene ut.
Siri:
Sånnsett er det jo en slags følgesvenn til Langsang, er det ikke? At den er skrevet i et slags poetisk ras. Eller fossefall. Men tilb. til Paglia. For boka har jo også ikke bare dine refleksjoner - men støtter seg til andres refleksjoner rundt det å få barn også. Selv om det ikke navngis i stor grad, så virker det jo som om du leter litt etter veiledning fra flere hold. Eller?
Aina:
ja det var en stor hjelp å lese andre tekster, først og fremst paglia, en så ordrik vanvittig provoserende og samtidig språksprengende poetisk evne! wow. et smell! som hjalp meg å vikle ut setninger rundt mine alminnelige og utslettende opplevelser. etter hvert leste jeg tekster som faktisk senteret seg rundt moderskap. jeg visste ikke at paglias tekst faktisk også gikk helt tilbake til urgrunnen av kvinnelighet i denne teksten. hun snakker med et enormt tids perspektiv tilstedeværende hver setning: tilbake til menneskets opprinnelse og frem til alle popidolene på 1900 tallet. (boka ble gitt ut i 1992).
dette er et kapittel i avhandlingen hennes. Sexual Personae.
kun dette kapittelet er oversatt til norsk.
(ettersom jeg vet).
Aina:
(dvs paglia snakker først og fremst om kvinnen, ikke moderen, og det er her jeg har gått inn og manipulert og stjålet mange av formuleringene til å passe inn i mitt univers)
Siri:
(Vi liker stjeling og manipulering her i byrået!)
Siri:
Jeg føler at det speiler litt denne bokas vesen, en slags veiledningen med bind for øynene. Det er mye refleksjoner i kaoset. Forsøk på å finne, ikke tilbake til seg selv, kanskje - men heller tilbake til en ny konstellasjon av seg selv?
Aina:
ja hvor skal man hente hjelp fra - særlig i situasjoner som er så sammensnurpete og ordløse. det er jo så stort et hav av ordhjelp rundt i verden, men hvor begynne. dermed ble det litt tilfeldig hvor jeg startet, men satt en tone som ga god fart til resten av orda. hvis jeg ikke hadde funnet paglia akkurat den tida, kanskje diktet hadde sett helt annerledes ut - eller ikke blitt et helt verk i det hele tatt.
Siri:
Nettopp. Men hvis du avlutningsvis skulle beskrevet essensen i boka di med et par ord, hvilke ord ville du ha valgt da?
Eller du kan og velge en farge eller en lukt eller en sang.
Aina:
diktet er blått med store innslag av blodrødt og flaggrødt! sang: mamy blue fra 1972 av... (vent litt
Aina:
slimfullt og håpefullt
Siri:
hehe yes, så absolutt. Slimet må med.
Aina:
the top pops
Siri:
Sender du meg bildet av kjøkkenbordet da? Med eller uten slim og Morgenbladet?
Aina:
dette?
Siri:
Perf. Og kanskje kort si noe om valget av utvalget her på tampen?
Aina:
utdraget fra boka?
det er starten av teksten rett og slett.
inngangen. fra den famlende begynnelsen og innover i elveleiet
Siri:
Ja - hvorfor ikke begynne på start? Er det ikke det man av og til må gjøre i Monopol? Bedre det enn å havne i fengsel.
UTDRAG fra NATTNØD
Nei
nød
natt
skrik
sug
pust
amme
skrike
skriket i barnet
suget i meg i senga
i søvne?
bebihånda veiver vilkårlig
åpner og lukker seg
som fingerspill
den blinde hånda
strekker seg opp og vil gripe
tak i noe
armen i strak linje opp
mot halsen min
jeg vil også gripe noe!
jeg hilser deg
der er du
her er jeg? og
spedbarnet
mitt
skriket er et sverd
sylskarpt
som fektes mot meg
skriket er tjukt
en tjukk tåke
over hjernen min
naturen skaper
sier filosofen
gjennom vold og ødeleggelse:
kvinnekjønnets eksplosjon
fødselen er en enehersker
som kvinnen alltid
må underlegge seg og
alt dette hører selvsagt hjemme
i gi-og-gi-kontrakten
mellom moderen og barnet
bebien skriker
og jeg? faller og faller og faller
i all evighet
all slags oppløsning
ingen splittelse mellom kropp og psyke
kun de målbare smertene
den lille redselen
for å miste alt
siste rest av seg? av håp
om ny kontrakt med barnet
ny kontakt med
meg selv
moderjeget
nå er det like før
jeg sovner
aldri
nattsvetten
en liten dam under meg i senga
jeg må ha sovet
over en time
jeg skriker
ikke
jeg reiser til en øde øy
forsvinner ned i et hull
spenner magen
kniper kroppen
tar barnet til meg
når skriket kommer
øynene kikker på meg
ser bebien meg? nei
bebien puster på meg
med øynene sine
bebien stirrer på lufta
som om lufta var dens mor
slik den stirrer på meg
som om jeg var luft
Langdiktet «Nattnød» er Aina Villangers fjerde bokutgivelse, og kommer på Forlaget Oktober i midten av februar 2019.