Siste innlegg

Hva bør jeg lese for å bli oppløftet, sint og klok?


Kjære Orakel. Hvilke tre bøker bør jeg lese for å bli henholdsvis oppløftet, sint og klok?

Hilsen en som er åpen og lukket på samme tid.

Kjære deg som er åpen og lukket på samme tid

Du lurer på hvilke tre bøker du burde lese for å bli hhv oppløftet, sint og klok. Før jeg går igang med anbefalingene må det nevnes at det er godt mulig du blir feks både oppløftet og klok, sint og oppløftet, klok og sint, eller alt sammen på en gang, både oppløftet, sint og klok, ved å lese en eller flere av de nedenunder nevnte bøkene. Dette fordi bøker som regel stimulerer flere følelser og opplevelser om gangen. De har en egen evne til nettopp å dra den ene følelsen ut av den andre, eller skvise en opplevelsen opp og inn i en tredje. Dette kan kanskje kalles bøkenes utmerkede og katteaktige forvirringspotensial.

Den første jeg vil anbefale, som i utgangspunktet kunne puttes inn i leseropplevelseskategorien "oppløftet" er Doris, av Tina Åmodt (2018). Doris handler om Doris. En jente på 14 år som tilbringer alle hennes sommerferier på yachten "Doris" med foreldrene. Denne sommeren skjer det noe merkelig, faren stikker av med Doris og etterlater moren hos noen båtvenner. Dermed får vi innblikk i relasjonen mellom far og datter og deres dager sammen på båten. Vi opplever båtlivet fra fjortenåringens perspektiv. Doris ser og tenker og skuler mot faren, og lar ham utføre sine patetiske manipulasjoner. Til tross for all indre motstand, hun gjør som han sier. Lager mat til ham, klipper håret hans og baksnakker moren foran ham, slik han pleier å gjøre. Doris har sjarm! Hun er naiv og ugjennomtenkt, men ungdommelig selvhøytidelig og grunnleggende positiv. Hun vil ting! Har planer, både skjulte og ute blant folk. Hun mangler selvinnsikt, men er en pågåer! Hun slutter ikke å gå, selv om hun har snublet. Doris er på god vei! Og det er dette man blir oppløftet av, Doris er på vei! Hvor vet vi ikke, men hun har en fart, hun har en god fart. Hun seiler avgårde som en uforutsigbar, klønete og interessant skipper på et gammelt skip som snart skal forlates. Mot sin egen putrende båt, ut på sitt eget trygge hav.

Den andre boka, som kan legges inn i sint-skuffen, er filosofen Camille Paglias bok, dvs oversatte kapittel Sex og vold, eller natur og kunst, fra hennes gjennombruddsbok Sexual Personae (orig. 1992). Bare du åpner boka og leser to setninger blir du sint. Bare tittelen er provoserende. Tenk å kunne ta for seg fire av verdens mest interessante kategorier, og det under ett, i en liten flis av en bok? Hvordan våger hun. Det starter med påstander som er så påståelige at man umiddelbart blir overtalt: Alt starter med naturen, og at naturen blir vårt dypeste moralske problem. Og så durer det i vei om natur og lover, menneskelige bevegelser opp gjennom historien, kjønnenes skjebner, og sex og vold og litt om kunst. Alt sammen i et språk som ligner en rakett, en vanvittig fargerik rakett fylt med alt et menneske trenger - mat, sukker, toalett, knapper og uforståelige tekniske apparater, og knapt litt luft, en fortettet boks som sender deg avgårde til steinalderen og etterhvert henter deg på månen. Paglia slår pusten ut av en, før en rekker å stålsette noen av magemusklene eller forberede seg på noen som helst liten busstur på landet. Ba jeg om å bli dratt med tilbake til steinalderen for deretter å slepes ut i kosmos? Jeg løfter hodet opp av bokkanten, blir vanlig og slapp, og kaster meg inn i bilracet igjen. Kvinnen er natur! Mannen er kultur! Paglia børner på fremdeles. Alt hun sier er rein poesi. Og grundig gjennomtenkte og avvæpnende argumentasjoner som flyter jevnt over i neste dundrende utredning. Mener hun virkelig alt dette? Er det ord eller tanker? Er det filosofi eller dikt? Språket er fantastisk. Det hun sier besynderlig. Hva er det hun sier her? Hvordan kan hun skrive denne vidunderlige, hjernesprengende setningen som får meg til å bli mo i knærne, sint i fingrene og lykkelig i tarmene? Paglia er helt drøy. Helt rå. Uforskammet og tilbedelsesdyktig. Motbydelig og fascinerende. Si hei til de konservative feministene fra meg.

Den tredje boka, som du kanskje kan bli klok av, er ikke bare en bok, men Wislawa Szymborskas dikt i det hele tatt. Et lite ett fra samlingen Her (2009), kan stå som illustrasjon på denne kvinnens enkle, ja hverdagslige og samtidig så tankeutvidende og komplekse, verdenssammenhengende fortellerevne i korte, konsise setninger:

Vermeer

Så lenge den kvinnen i Rijksmuseum

i malt taushet og konsentrasjon

fortsetter å helle melk dag etter dag

fra kannen og over i bollen

fortjener ikke verden

verdens undergang.

Som om kunst i seg selv, og dens evne til å frembringe opplevelse, tenkning, dermed bevissthet og mening, veier opp for all grusomheten mennesket også har skapt og potensielt kan ødelegge verden med.

Hilsen Klara oppløftet, sint og klok

Maleri: Vermeer - Melkepiken: Wikipedia

Orakelet er byråets egne rådstjeneste. Har du noe du lurer på av alskens art? Send henne et spørsmål. Svarene hennes publiseres her på vår blogg Notater, # Orakelet.

Vil du lese flere råd fra Orakelet? Trykk på taggen nedenfor så kommer alle opp.

  • Black Twitter Icon
  • Black Facebook Icon

Det kan være vanskelig å være på nett. 

Derfor har vi lagt inn jevnlige hvite hull med avslappende musikk som du når som helst kan trykke på. Det finnes også sorte hull.

  

B&B er non-profit.

Alle bidrag mottas med stor takknemlighet.

Du kan støtte oss her