Snille Djevel befri meg! Samsnakk med Siri Katinka Valdez om oversettelsen av Mary MacLane
Facebooksjatt 26.05. kl 1421
Aina:
Hei Siri – jeg hadde lyst til å snakke litt med deg om den nyfødte boka di, oversettelsen av Mary Maclane. Gratulerer!
Siri:
Ja! Takk!
Aina:
Aller først: Hvordan oppdaget du Mary?
Siri:
Det var på internett, i en eller annen undringsvortex, skulle vært interessant å se søkehistorikken fra den dagen, og hvordan den ledet meg til Butte, Montana anno 1902 og til Mary MacLane. Plutselig var hun nå der.
Aina:
(vortex?)
Siri:
På ainansk: snirklands virvelvind
Aina:
(ok skjønt)
(skjønner)
du fikk først tak i noen bøker - gjennom amazon? eller leste du på nettet
Siri:
først ebok, så ekte bok, SÅ original bøkene!
Aina:
hva var det første du ble beveget av eller dratt mot ved tekstene - husker du?
Siri:
En direktehet, ganske rå dame
Aina:
(forresten- husker du når det hele startet??)
Siri:
tja, i etterordet skriver jeg 2015 men det var kanskje litt før, for vi starta jo byrået i 2015, og da var hun jo allerede en kjenning av oss.
Aina:
hva er det med direkteheten til maclane (om du blir pressa til å utdype litt mer som du nå blir med disse orda)
Siri:
her skal det både fødes og presses skjønner jeg!
Aina:
(klaber - når store arbeid er blitt gjort må vi få litt arbeidskraftsaft ut av det ferdige oppkoket!)
Siri:
Ja, hun prøver å fortelle alle sider av seg selv, de gode, de dårlige - hun prøver å være ærlig, også ærlig med at hun er falsk, hun er ikke opptatt av å bli likt. pluss at hun starter boka med å erklære at hun er et geni
Aina:
he he. selvtillit ja!
Siri:
o yes, men når man leser litt videre så svinger jo selvtilliten veldig da, så jeg liker det spekteret hun forsøker å portrettere. En slags analyse av følelsene sine. hun er både "objektiv" og distansert og full av følelser. det er en interessant kombo.
Aina:
ja - hadde tenkt å spørre om det seinere, men når du først nevner dette med følelsesregister - svingene til mary; hvis du skulle tegne en kurve over Marys utgivelser som betegner følelsene eller humøret/hovedstemningene - hvordan ville den blitt tror du?
Siri:
Som kurvene i håret på medusa?? Den første boka, hvor hun bekjenner sitt indre liv til Djevelen, skrev hun da hun var nitten. Og den siste boken kom ut da hun var 33. Så det er en tydelig temperaments forskjell i disse to bøkene. Som hun selv skrev: man er håpefull og lidenskapelig som atten og tålmodig, bitter, blasfemisk og vulkansk som tidlig tretti.
Aina:
(nydli! -ja sukk... et ganske kort forfatterskap kan man si)
Siri:
syns tonen i den siste boken er mer kjølig (inneforstått med at livet aldri ble slik hun ønsket og aldri vil bli det), reflektert, språklig er den jo også bedre syns jeg.
Aina:
på hvilken måte tenker du at bøkene speiler livet hennes, med tanke på det lille vi vet om henne og livet etter utgivelsene
Siri:
altså forskjell og likheter mellom liv & virke?
Aina:
(nettopp - tenk litt vit - altså hvordan livet hennes etter hvert ble)
Siri:
hun skriver jo allerede som 21 at hun ikke lenger tror på at hun vil bli lykkelig.
hun skriver: den eneste gangen jeg var lykkelig, var rett før lykken inntraff. og det kommer jeg aldri til å oppleve igjen. med lykken mener hun da boken skulle bli utgitt og hun kunne forlate Butte og begynne å leve et vilt og spennende liv. det kan man jo kjenne seg igjen i : ) debutbokrusen.
Aina:
uffa. apropos butte. nå videre til noe mer lys(t)betont - selve arbeidet ditt: - du har også reist til Butte selv - hva slags betydning har det hatt for prosjektet?
Siri:
Jeg fikk jo stå i barndomshjemmet hennes og gå rundt i denne byen, som er litt som å gå i et stort museum siden det har skjedd liten utvikling der siden Marys tid, og kjenne på Ødeheten som hun skriver så mye om. Intetheten i denne forvrengte Montana-byen, som hun sier. Tror jeg var eneste gjest på Finlen Hotel. Det er et særeget sted, som hun jo når hun ble eldre lærte seg å verdsette. Og oversettelsen er jo litt personlig.
Aina:
ja på hvilken måte?
Siri:
mitt personlige utvalg av tekstene, mixteipen, etterordet mitt hvor jeg forteller om reisen til Butte, bildene mine fra dagens Butte som er med i boka. pluss rent språklig: jeg beholder jo Store Bokstaver der jeg syns de hører med, og blander arkaisk og moderne språk. Er ikke sikkert det hadde gått gjennom i et større forlag.
Aina:
Kan du fortelle litt om prosessen med oversettelsen? Dette er jo din debut som oversetter. Hvilke problemstillinger møtte du - hva var mest utfordrende? hva var gøyest osv
Siri:
man gjør jo alle ledd i produksjonen selv, det sitter ikke en redaktør som skal godkjenne arbeidet. det er utfordrene i form av at jeg selv må stille mine egne kvalitetskrav - men det har jo bare ført til at jeg har vært veldig streng med å trippelsjekke alt mulig. og at det har tatt laaang tid. men jeg har jo hatt et arsenal av kyndige lesere, og fått en konsulent lesning etc. Og jeg er jo ikke verdensmester på «ord delinger» etc så flaks at jeg fikk hjelp på det området! Får skylde på at jeg er halvt amerikaner. Boka er nok allikevel ikke feilfri, men det var ikke Mary heller : )
Aina:
kan du si noe om valget å gi ut på eget forlag, det å gjøre alt selv? hva bunner dette i?
Siri:
Det startet som en del av O-serie prosjektet til Blomster & Bureua; hvor vi skulle gi en liten oppmerksomhet til en kvinne vi var opptatt av eller nysgjerrige på. Så vokste det seg til å bli et større prosjekt. Jeg kunne gitt ut på et annet forlag, men jeg ville beholde det byråske i boken, mixteip-ideen med utvalg som også inkluderte hennes siste utgivelse. Det er debuten hun er kjent for. Men den siste boken er det få som snakker om, og ingen som oversetter. men den er jo nydelig. Den er jo den beste. Sinnet mitt vandrer i sex-kaos liksom, hallo
Aina:
du har jo også designet alt selv! (hvordan har du hatt kapasitet til alt sammen?!)
Siri:
tja...masteroppgaven ble nå akkurat utsatt til i høst da. veilederen min ristet på hodet og sa: nei, siri, du kan ikke levere til sommeren du.
Aina:
ja. noe arbeid må vike for at annet. men mary har kanskje stått og banka på døra en stund nå
Siri:
jepp veeeldig lenge. så det var på tide å få det ferdig.
Aina:
nemli. hva er den største innsikten etter dette arbeidet? (du har gjort deg)
Siri:
at det tar sykt lang tid å gjøre alt selv, at tekstbrekking er en skit jobb og at jeg vegrer meg for markedsføringa, men at det er noe eget å gi ut selv, det gir et skikkelig kick
Aina:
Nettopp! For å herme en annen kjent intervjuer - hvis du skulle sette en farge på boka - (det har du jo også gjort, men jeg tenker nå metaforisk/symbolsk)
Siri:
hehe, det var vinrødt veldig lenge. blodrødt. Nå er det kanskje mer lilla.
Aina:
og musikk?
Siri:
Musikk? Uten tvil: Anna Von Hausswolff med Mountains Crave
Aina:
Helt til slutt: hvor mye penger tjente du på dette?
Siri:
Hahaha
Aina:
Takk for sjatten!
