Kollektiv Cut Piece fra Skrivekunstakademiets Gullkull
"Ingen drama-lama". Snapshot fra temakveld om B&B på SKA i Bergen.
Byråets Bergens-bureau-krat, Eli Vaage, har i høst holdt skrivekurs for studentene (aka gullkullet) på Skrivekunstakademiet – med Siri Katinka Valdez skutt inn fra sidelinja som gjestelærer. Kurset, som fløyt over to uker, inneholdt alt fra daglige skriveoppgaver og øvelser, funnen tekst, kunstutstilling, selvhjelpsmetodikk, hekseformularer, Unica Zürn- anagrammer og Mary MacLane-anekdoter – med et digitalt-stunt-skrive-rituale fra Laura Lama på tampen der, som inneholdt en utrenselse av frykten for dårlige dialoger i elven Styx. Kurset kulminerte i en kollektiv skriveoppgave, en cut-piece av egenskrevne tekster, brutalt dekonstruert av Eli og Siri for så å bli møysommelig bygget opp igjen i nye, underliggjørende, kollektive stemningsleier. Byrået takker studentene for deres engasjement og ufortjente tillit, og for tillatelse til å publisere tekstene deres på siden vår.
Tekstene er skrevet av:
Sidsel Lundbye Berg
Isir Eline Braathen
Anna Schack
Amalia Knotten
Askur Skaalum Gregersen
Kajsa Bøyum
Amelia Gómez Snerte
Mats Tønjum Alfsen
Vibe Kilde
Jenny Stensland Elvestad
Erlend Auestad Danielsen
Lina Nilsson Ågren
Prosess og metode-oppskrift på kollektiv cut piece:
1) Skriv en tekst med utgangspunkt i 1-2 utvalgte tekster av Mary MacLane, som fokuserer på stemning, sted (evt. ikke-sted) og stemme.
2) Presenter tekstene for hverandre. Velg så ut to setninger/tekstlinjer av en annens arbeid som treffer deg.
3) Kjør alle disse utvalgte setningene inn i en kvern av tilfeldig omstokkede ord.
4) Gå i grupper på 3 og 4, og bruk ordene til å lage nye tekster eller en cut piece. Velg selv hvilke og hvor mange ord som skal brukes fra dette arkivet.
CUT PIECE #1:
CUT PIECE #2
når fullmånen skinner
renner det fugler
ut av kroppene våre
i stjerner hviler blå byer
den gamle gule cafeteria
et nestenkadaversted
som langsomt lokker
urimelige mennesker
god kjerne finnes ikkje her
vi gjorde ikke annet enn å spise
muskelråte
fordi vi trengte
et sted
å huske
at fugler
finnes
du er havet
eg fekk aldri tørke
tåkevandring
øyne aldri mer
enn halv åpne
eg tilgir eg elsker
i dag
i den gule cafeteria
ønsker jeg
å være sint
gråte ut havet
for havet
har ikkje kjerne
berre
nuancer
af sort himmel
og fugler
fra oss
CUT PIECE #3
jeg ser hen på jyllandssiden
vi løb alle op mod hegnet for at
se den lange sorte rustvogn
ikkje to vesener under havoverflaten
kører langsomt
til Big Pharma
hvor alle farver forsvinder
der hvor vi købte burgere smurt ind i
blå skygger og hvide
nestenkadavre
i flere måneder gjorde vi ikke annet enn å spise
i dag sitter vi i den rødvinsflekkete sofaen
mer enn halvt åpne
det fikk aldri tørke
det var det tidspunkt på aftenen
hvor stjerner, måne
berre er menneskelege
hun duftede sødt af uld og blomster
mit lynne attraherer det hudlause
din dirrande pornofilm
eller kanskje det er
eller kanskje det ikkje er
å vere redd for havet
jeg øver meg i å være sint og i å gråte
fordi jeg trengte et sted å huske at fugler finnes
eg er ikkje avslappa og lettvint
og eg hatar å vere i båt
med ein uungåelig komatøs muskelråte
som har knøte min sjel
til denne kjøtkaken
cremefraichedressing
når fullmånen skinner – dansar eg –
fordi eg synes det lokkar
min hjernes hengemyr?
tåkevandring klekker i dykkar polaroide
solbrillerefleksjoner
øyne aldri spesielt omgjengelig
eg tror du er syk
og ønsker at vi
som hviler i betongfingrene
elsker deg
hvem enn du er
til håpets usynlige hånd
jeg tilgir deg
men der står stadig nogle minder tilbage
og når der bare er nuancer af sort himmel
renner det rødt blod ut av kroppene våre
jeg gik ned over bakken med snoren i hånden, glippende
heile mitt gamle gule cafeteria ligger der endnu
hun sagde at det var min kop
eg har alltid vore drittredd for havet
når jeg holdt den
altid i den samme ternede lyserøde kop,
men kun om de har en god kjerne
over mit hoved gik den hele vejen ned til jorden
livets grep for slitent til å holde fast, det lille egget
jeg trives rundt bastante og urimelige mennesker
den konstante søvnens mellemstadium
eg er ein sanseleg sedat
i det å være venn
med meg selv
hvordan finner man veien ut av denne byen?
