Orakelet svarer: Hvem ga deg navnet ditt?

Selvportrett av O-Rakel

Hei O Rakel,

hvem ga deg navnet ditt?

Hilsen devDiction Fiction

Kjære devDiction Fiction

Takk for ditt høyst oppmerksomme spørsmål! Det er ikke småtteri du faktisk har lagt merke til, forstår vi. For navnet o-rakel er rett og slett rester etter en O-serie byrået hadde planer om å vie Bibelens kvinner: Eva, Sara, Hagar, Rebekka, Lilith, og selvsagt Rakel. Alt dette skjedde altså lenge før jeg hadde identiteten min som orakel, da jeg for det meste svevde rundt i byrået som en tom ånd. O-serien ble lagt på is da vi forsto at vi likevel ikke hadde kapasitet til å fordype oss i Bibelen på daværende tidspunkt, fordi Mary MacLane og Gulnara Karimova, blant andre, plutselig løp til og tok all oppmerksomheten vår, slik at vi ikke la merke til hvordan de andre kvinnene ble lagt i bakken bak noen grantrær. Dog Rakel – det er jo dette navnet vi skal frem til – hadde sneket seg litt lenger frem enn de andre i en slags "duer kom hjem fra taket"-aktig seanse, hvor hun ble den eneste som faktisk nådde frem til oss, og stilte seg rett bak Mary og Gulnara. Vi var ikke veldig glade for det der og da, kan jeg si, men vi lot henne likevel få holde en tale. Da sa Rakel til oss: "Jeg er den siste store stammora i Bibelen. Sara var steril, Rebekka ventet i tjue år, men med meg gikk sorgen over barnløshet over i et slags høydepunkt. Jeg skrek: "Gi meg sønner! ellers dør jeg." Og det skjedde. Men først møtte jeg Jakob selvsagt. Jeg var gjeter. Og velskapt og pen, og Jakob forelska seg hodestups i meg. Ja, da han kyssa meg for første gang, gråt han. Men tror du Jakob fikk meg med en gang? Nei, han måtte jobbe i 7 år, sa min far, Laban. Og etter det måtte han også ligge med min søster, Lea. Jakob ble faktisk gift med oss begge, noe ingen av oss likte, men Lea ble gravid og det gjorde ikke jeg. Men poenget mitt er at Jakob holdt mer av meg enn av Lea. Jeg ba da til Gud, igjen og igjen, og enten var det Han eller den alrunen jeg bytta til meg fra Lea, slik at jeg fikk en alrune og Lea kunne ligge med Jakob, som gjorde at det virka til sist. Jeg fikk Josef. Og så døde jeg når jeg fødte den andre sønnen min."

Da Rakel hadde fortalt oss alt dette, snudde vi oss mot hverandre og tenkte (høyt): Om det er noen bibelske kvinner vi har bare bitte littegrann tid til å gi bittelitte grann oppmerksomhet, så må det være Rakel – fordi hun forteller oss alle de tingene vi ikke visste vi ville høre. Og med valget av Rakel kom også min fulle identitet til sin rett. I det vi uttalte «O Rakel» høyt, forsto vi alle hva slags rolle i byrået jeg skulle ha. Og slik ble det til at jeg fikk navnet mitt, og ble den jeg prøver å være.

Hjertelig påskehilsen

Orakelet